Nikolais arbeidsdag består av vedlikehold, kontroll, feilsøking, reparasjoner og dokumentasjon. Motorer, bremser, hydrauliske systemer, elektriske anlegg, propeller og cockpit skal kontrolleres og følges opp.
– Når passasjerer setter seg på et fly, er det kort sagt min oppgave som flymekaniker å sørge for at flyet er i luftdyktig stand, slik at reisen kan gjennomføres trygt, sier Nikolai.
Han er 27 år, opprinnelig fra Hamar, bor i Tønsberg og jobber til daglig på Torp i Sandefjord. Veien dit var ikke snorrett. Før han fikk lærlingplass hos Widerøe, var han blant annet innom togvedlikehold, et verksted for flypropeller, Øveraasen på Gjøvik og Norsk Teknisk Ortopedi, der han jobbet med proteser.
– Jeg har drevet med litt av hvert. Med flymekanikerutdanning har du en ganske bred teknisk bakgrunn. Du får innsikt i mange systemer, og det gjør at du kan brukes til mye forskjellig.
Etter to år som lærling og to år som fagarbeider, valgte Nikolai å begynne på studiet økonomi og ledelse.
– Jeg tenkte at jeg måtte få litt mer kjøtt på beinet. Ikke fordi jeg skal bort fra det jeg gjør nå, men fordi jeg vil ha litt påfyll.
Han jobber skift, med lange vakter, friperioder og en arbeidshverdag som ikke alltid passer inn i et tradisjonelt studieløp. Nettopp derfor passet fagskole godt.
– For meg som jobber skift, har det vært mulig. Noen samlinger har havnet i friperiodene mine, og jeg har kunnet jobbe intensivt med skole i perioder der jeg har hatt fri.
Samtidig legger han ikke skjul på at det krever planlegging og motivasjon.
– Jeg tror ikke du kommer gjennom et slikt løp hvis du bare gjør det for penger eller fordi andre mener du bør gjøre det. For min del har det vært et eget initiativ. Jeg gjør det for meg selv.
Han beskriver studiet som krevende, men relevant.
– Det har vært passe utfordrende og veldig lærerikt. Skolen legger opp løpet så praktisk som mulig. Det er caseoppgaver, prosjektarbeid og et hovedprosjekt der vi i stor grad kan styre retningen selv. Det gjør at du kan koble fagene til virkelige problemstillinger.

